Det e mang som har spurt, og d e mang som vente på svar. Nu e d klart!
Huff, nu kjenne æ d bei trasi... -d e m stor sorg æ skriv d her innlegget. Sjøl om d innehold masse positive ting og. Som våre blog-lesera nok veit, har æ slete med ein lei kronisk senebetennelse i høyre-armen, i 3,5 år. Etter lengre tids diverse behandling og operasjon, bei d klart at æ ikke har nåkkå framtid som yrkesaktiv tømrer lenger. Så nu e d bestemt, at æ ska omskoleres. D bi ei videreutdanning, på Teknisk Fagskole i Trøndelag. D betyr at vi må fløtt fra Tromsø. Etter åtte år i Nord-Norge, e d vanskelig å bryt opp. Forsamlinga, folkan, naturen, fjellan, all de gode minnan...
Men vi ba læng om å få sjå veien videre, og nu har vi fått veien bana. Værtfall for to år framover, så får vi ta ein revurdering igjen etterpå. Vess æ ska kom mæ videre, må vi bære jørrå d her.
D som har hjulpe oss veldig på veien t å godta, d e at vi kjæm nærmar familien, vi kjæm nærmar andre gode venna, og ikke minst, i "utkantstroka" i Trøndelag e boligprisan såpass låg, at vi får faktisk akkurat råd t å kjøp oss hus ;-) -sjøl om æ bli student, og Helga bi heime med to små den første vinteren. NAV dekke omskolering, og bittelitt inntekt. Huset har vi funne, og snart skriv vi kontrakt! Så vi har masse å gled oss t og ;-) Utrulig godt å få så klart bønnesvar, -nu har d lagt sæ t rette, med åpne og stengte døra...
Men den siste tida i Tromsø ska NYTES, og ikke brukes t å tenk på kor trist d bli å reis herifrå.
Så kjære venna: NORD-NORGE I VÅRE HJERTA !!!!!!!! Og LENGE LEVE NORD-NORGE ;-)
-snufs-